Femund Naturfoto

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                     

4 minutes reading time (810 words)

Kilimanjaro

Authors: Jan Nordvålen

"Kilimanjaro er et snødekt fjell 5895 meter høyt, og det skal være det høyeste i Afrika. Den vestre toppen kaller Masaiene N`gaie N`gai, Guds hus. Nær den vestre toppen ligger en stivfrossen og inntørket leopardskrott. Ingen har kunnet forklare hva leoparden var ute etter i en slik høyde..."
Slik begynner Ernest Hemingways...

Authors: Jan Nordvålen

"Kilimanjaro er et snødekt fjell 5895 meter høyt, og det skal være det høyeste i Afrika. Den vestre toppen kaller Masaiene N`gaie N`gai, Guds hus. Nær den vestre toppen ligger en stivfrossen og inntørket leopardskrott. Ingen har kunnet forklare hva leoparden var ute etter i en slik høyde..."
Slik begynner Ernest Hemingways novelle "Snøen på Kilimanjaro". Kanskje var det det som i ungdommen sådde en spire til en drøm om å komme opp på det fjellet en gang. Ihverfall, for noen år siden var jeg litt stor i kjeften og sa at "når jeg blir femti, da skal jeg bestige Kilimanjaro!"
Jeg fylte femti i høst..
3. februar startet jeg på turen opp på fjellet sammen med kona Ann og et vennepar fra Trøndelag, Ingfrid og Jon.
Kilimanjaro
Fjellet var for det meste gjemt i tåke og dis på dagtid, men morgen og kveld var det ofte rent. Første glimtet av Kilimanjaro.
Det er mange forskjellige ruter en kan velge. Rutene varierer i både lengde og vanskelighetsgrad, og tar som regel fra fem til sju dager. Vi valgte Machameruta, eller Whiskyruta som den også blir kalt. Den er regnet som den hardeste av normalrutene. Vi valgte denne ruta fordi den også skal være den vakreste. Starten ligger på ca 1800 meter og går gjennom regnskog. Fascinerende med aper og fugleliv i trærne.
Kilimanjaro
Turen vår skulle ta seks dager. En må ha med seg et minimum av guider og bærere. Man får ikke tillatelse til å bestige fjellet ellers. Man regner tre bærere pr mann, pluss kokk og guider. Dette er jo veldig positivt, da det skaper mange lokale arbeidsplasser.Hardt arbeidende, spreke karer, ofte med dårlig utstyr. Vi ga bort endel utstyr da vi var ferdige med turen. Blant annet får fjellstøvla mine et nytt liv på føttene til en bærer på Kilimanjaro!
Kilimanjaro

Kilimanjaro
Et stadig skiftende landskap gjennom forskjellige klimasoner. Her fra rundt 3000 meters høyde.

Kilimanjaro
Den norske avdelingen i siget oppover.
Kilimanjaro
Utsikt til Mount Meru, 4667 moh.
Kilimanjaro

Kilimanjaro
Lobelia

Kilimanjaro
Trolsk landskap

Kilimanjaro
Man ble jo litt usikker på hvordan formen var når en ble fulgt med blikket av denne her..Whitebacked raven. Bare en korp altså.

Kilimanjaro
Solnedgang ved Shira, ca 3900moh.

Kilimanjaro
En kommer da nærmere!

Kilimanjaro
Før soloppgang ved Shira, Mount Meru i bakgrunnen
En merket jo godt høyden etterhvert. Tyngre å bevege seg, kraftig pusting, manglende appetitt, søvnproblemer, hodepine, kvalme og oppkast(for noen) og svimmelhet. Måten man akklimatiserer seg på er at man går høyt og sover lavere ned. De fleste av oss (vi var i en skandinavisk gruppe på 11) fikk symptomer i større eller mindre grad.
Kilimanjaro
Passert 4000 meter

Kilimanjaro
Nedstigningen fra Lava Tower på 4600 moh. Leiren lå på 3950. Her var både Ann og jeg(og flere med oss) temmelig reduserte.

Kilimanjaro
Etter en natts søvn på 3950 var vi utrolig pigge igjen. Men det var et par på gruppa som sleit litt. Veggen foran oss heter Barranco Wall og det gikk utrolig nok en sti opp fjellsida der!

Kilimanjaro
Barranco Wall. Det var bratt ja!

Kilimanjaro
Her er den norske avdelingen etter oppstigningen av Barranco Wall.
 Ved Karanga Valley på ca 4000 meter valgte de svenske deltakerne å gi seg, da en av de hadde problemer med høydesyke. Det var bra at de ga seg der, for han fikk etterhvert væske i lungene og måtte evakuere ned fra fjellet raskt. Vi sju som var igjen fortsatte opp mot siste leir før toppforsøket, Barafu Camp på 4640 meter. Der skulle vi få sove til kl 2300, før framstøtet mot toppen ved midnatt. Da sto det igjen ca 1300 høydemeter som skulle tas i løpet av 6-7 timer. Jeg var etter forholda pigg da vi startet. Det var ca -6C og litt vind. Fine forhold. Jeg hadde tatt paracet før start pga litt hodepine, men det ga seg ikke. Etter tre timer var vi på 5140 moh. Da var jeg så dårlig at jeg skjønte at dette går ikke. Dermed måtte jeg innse at på toppen kom jeg ikke. Da var det bare å ta en Diamox, medisin mot høydesyke, og komme seg ned til teltleiren så fort som mulig.
De andre på gruppa kom seg derimot opp! Gratulerer!
Her er en liten videosnutt fra den siste leiren, Barafu Camp.

Jeg må jo si at jeg var veldig skuffet for at jeg ikke kom opp der og da. Men i ettertid er det ikke så bittert. Høydesyke rammer litt tilfeldig, og en vet aldri på forhånd hvem som blir rammet. Fysisk trening har ingenting å si. Det var jo en fantastisk flott fjelltur i en natur som er veldig forskjellig fra det jeg ferdes i til daglig!
Etter fjellet reiste vi på safari. Også en spennende reise med mange møter med mennesker og dyr. Flere blogginnlegg kommer.

Masaier.. og andre
Magi
 

Kommentarer

Already Registered? Login Here
Ingen kommentarer

Tilfeldige blogginnlegg

02. juli 2011
blogg
Authors: Jan NordvålenMarisko ( Cypripedium calceolus), tøffel, fruesko, Jomfru Marias gullsko. I Sverige heter den guckusko. Denne vakre og sjeldne orkideen har mange navn. Det er den største og flotteste av alle våre ville orkidèer. Den finnes ikke veldig mange steder, da den stiller store og spesielle krav til leveområder. I Engerdal finnes den bare på noen få steder.Mariskoen er fredet etter Naturvernloven, og den står oppført på den norske Rødlista som "nær truet." Den står også på den internasjonale fredningslista til Bernkonvensjonen og på CITES sin liste over arter det er forbudt å drive handel med. Vi har derfor et særskilt ansvar for å ta vare på denne sjeldne og flotte orkidèen. Den er svært sårbar overfor forandringer i miljøet slik som skogsdrift og hyttebygging feks. Vi får nyte synet av den der den finnes!         
18. oktober 2011
blogg
Authors: Jan Nordvålen  Det er så lenge siden jeg var aktiv på bloggen nå, så jeg tenkte jeg fikk legge ut noen bilder for å gi livstegn fra meg! Det blir da noen bilder innimellom, som en kan kose seg med videre utover i mørke lange vinterkvelder. Her er noen smakebiter på bilder tatt den siste tida. SpeilingTåkemorgen i Jyltingsmarka Løvet falt av tidlig i år pga bjørkerust. En rekker å få med seg soloppgangene også nå.. Femund i det fjerne. Sølen fra Galthåen. Litt snø den dagen.   
30. mars 2011
blogg
Authors: Jan NordvålenSølenfjellet synes godt fra Femundtraktene. Fjellet ligger i Rendalen kommune, Engerdals nabo i vest. Sølen er et kjært landemerke som man ser godt fra store deler av området. Det er ikke til å unngå at det blir mange bilder på det fjellet. Men det blir sjelden kjedelig allikevel, for hun skifter stadig utseende. "Den sovende...
27. desember 2011
blogg
Authors: Jan NordvålenDet har vært mye vær denne romjula. Her på det indre Østland slipper vi som oftest ganske billig unna ekstremværet. Noen knekte greiner og trær blir det her også, men vi lider ikke så veldig om det går en dag eller tre uten telefon, internett eller strøm for den del. Man ser jo på nyhetene hvordan mange sliter med uværet langs kysten. Men som sagt, vær er det jo her også, og jeg tok med fruen en tur ut på Tjønnodden ved Femund i dag. Slikt kan det jo bli bilder av! Sola gløtta igjennom noen minutterStilen er viktig for å stå imot uværet, litt krumming i ryggen og kraftig knesvikt skal til.Det sang som av tusen krystaller når bølgene rugget på isen.Bølgene kastet opp isklumper på stenene som bare lå noen sekunder av gangen før den byttet plass med en ny.